Etter drøye 3 timer i avhør, føler jeg meg overstekt. Skjønner de må stille uhyre omstendelige spørsmål, hva man har sagt, hva man ikke har sagt, hvordan og når man gjorde slik og sånn, hvor man hadde armer, hode, kropp, når, dersom og hvorfor.
Idag var det 2 betjenter, en mann og en kvinne. Disse sakene er meget vanskelig å forklare for to, først har man "fri forklaring", dvs. man fritt kan forklare hendelsen, etterpå stilles det kontrollspørsmål til den frie forklaringen.
Idag hadde jeg skrevet min frie forklaring på ark som var nummerert fra 1 til...mange sider.
Jeg spurte om jeg kunne få gi arkene som min forklaring, og det var greit...en stund. Etter å ha lest litt, ble politidamen tøffere, og mente jeg hadde hatt så god tid på å sette hendelsesforløpet sammen at det burde vært mer kronologisk. Da kom gråten for fulle mugger, sa at jeg likegodt tydeligvis kunne gå igjen. Mine tanker er ikke kronologiske, de kommer når de kommer, og har blitt notert etterhvert som jeg har husket ting. Derfor startet kontrollspørsmålene samtidig med forklaringen, når jeg tenker etter, var det like greit, da ble det ferdig med det samme. Kanskje høres det enkelt ut, men det er det ikke.
Mange spørsmål gikk på hvorfor jeg ble "frozen", de har 4 kategorier på reaksjoner, fly, freeze, fight og husker ikke den fjerde, men jeg passer bare inn i frysekategorien.
Er vel noen som er som meg, man ser alt utenfor seg selv.
Dessverre ser det ut til at saken går mot nok en henleggelse, våre forklaringer stemmer ikke overens i det hele tatt. er vel få som innrømmer at de har forgrepet seg, likevel er det vondt å vrenge innsiden ut og forespeiles nok en henleggelse. Politijuristen blir nå forelagt min nye forklaring, rapport fra psykolog og noen dokumenter fra hans forklaring som ikke kan stemme med tiden de fikk oppringning fra meg, da skulle han isåfall vært på "åstedet", men det var han da ikke. Politiet tok ikke med klærne, noe de fikk spørsmål om. De mente de ikke hadde blitt spurt om dette, men vi er to som husker det, så der har de gjort en liten feil.
Huff for en dag!
Dagen igår var ingen høydare, heller, blir at man gruer seg fryktelig. Idag har jeg for det meste gått i en skoddeheim, kvalm og ekkel.
Nå er min del gjort, jeg har klart å gjennomføre uten medhjelper i avhøret, jeg stod på mitt, og jeg har antagelig forhindret at han kan fortsette i jobben. Jo, det har kostet MYE, men nå er jeg lettet over at jeg turde likevel, er bare trøtt, sliten og helt på en snurr i hodet. Nå føler jeg at jeg har fått sagt alt det som nødvendig var, fikk ikke det i sommer, men da de sammenlignet mine to forklaringer, fant de ingen avvik i hendelsesforløpet, ikke på tidspunkt, men det var en detalj jeg måtte tilføye idag, den delen som de måtte spørre ekstra mye om, kanskje man kan tenke seg hva det var iforhold til min hysteriske etterreaksjon.
Kan bare sitte og sløve, drikke noen slurker Cola og ellers ikke løfte meg mer enn nødvendig.
Dette unner jeg ingen å gå gjennom, det er motbydelig, krevende psykisk og krevende med å gå i seg selv mange - mange runder. Om jeg anbefaler andre å melde fra om overgrep, vet jeg ikke, jeg tror dessverre det koster mer enn det smaker...
En av mine gode støttespillere, tusen takk til alle
som har stått ved min side i dette halvåret!
*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar