Jeg gjorde ikke på noe kriminelt spennende i påsken, høytiden for krimbøker med skumle mord, liksom...og grelle påske egg med mer eller mindre lugubre innhold.
Min påske startet så rolig, og endte opp med masse action, av en eller annen grunn kan det til tider bli det, uvisst hvorfor.
Satt en tirsdagsaften og skulle se på TV, da kjente jeg plutselig som huden ble bombardert med tusenvis av nålestikk, eller følelsen av å ligge i Glava, eller kanskje brennesler - siden jeg har klart å føle alle de reaksjonene i huden, så er det enkelt å sammenligne. Da jeg var liten, hoppet jeg i brennesler, bare for å vise de andre barna at dette svir IKKE. Dermed tok jeg av alt utenom en shorts og hoppet i neslene utenfor låven vedsiden av huset vi hadde dengang da. Resultatet var vel at jeg smilte litt og skulle le det bort mens overkroppen sved som fyttikatta, dumme meg!
Når det gjelder nålestikk, har jeg litt erfaring med dem - den beste var tatoveringen, deilig vondt.
Ble ikke så overrasket over at huden klødde og brente, derfor fylte jeg bare på med en liten pille, og vips tenkte jeg at det snart går over. Det gjorde det - det gikk over så mye at jeg klarte å få haik med ambulansehelikopteret til Haukeland sykehus for behandling.
Dermed har jeg hatt en kriminelt god påske, gitt, nesten død, spennende flytur, og i kriminelt lite koselige omgivelser, den perfekte påskehistorien...
Turen til Trondheim etpar uker tidligere var adskillig bedre, mor/sønn opplevelse.
Å reise med Henrik, det er bare -bare kos, og vi hadde så greit et rom på St. Olavs Hotell at vi klarte å mimre oss godt tilbake til sykehustiden, tiden vi trasket gulvene på Barneklinikken støvfrie...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar