Grønn te

Den siste posen med grønn te er i kannen idag, på pakken hvor teposene har lagt, står det å lese:

Første skålen gjør halsen myk
Andre skålen knnuser mine ensomhets sorger
Tredje skålen søker min indre tørst - og fem tusen bøker finnes der
Fjerde skålen driver frem en lett svette, og livets problem siver ut gjennom porene
Femte skålen renser min kropp
Etter sjette skålen snakker jeg med de udødelige
Når jeg snakker om den syvende skålen kan jeg ikke mer - en ren og lett vind stiger frem fra mine armer

Poeten LU Yu, død år 83

Her sitter jeg med den fulle kanne, kan tømme mange slurker, og antagelig oppleve de mest sære ting, slik jeg har spart på den siste posen.

Om nettene drømmer jeg de merkeligste ting, om en kjøkkenmixer som blander blått og grønt, sammen blir det som kvikksølv.  Når innholdet fra mixeren renner utover gulvet flyter den grønne og blå fargen i hver sine retninger, som fiender som ikke vil kjennes ved.  Samme drøm natt etter natt, underlig.

Minner kommer, første minnet jeg vet om, er fra dengang jeg er veldig liten, sitter på gulvet og leker med en tykkmaget mugge, den har røde og hvite striper - hunden er der også, hjelper meg opp å stå.

Prøver å lokke frem fine minner, finner bøker jeg leste før skolestart.  Første bok var en A-B-C, utolig lettlest og ganske kjedelig, men så kommer jeg over en bok jeg minnes godt...en jente som ønsker seg en hund, hun får en hund som kalles Frøya, det er en rørende historie, og tittelen har jeg ikke glemt: Frøya og den vesle hvite valpen...Tror boken ble lest til permene og innholdet skilte lag.

Minnes årene på "bondelandet" som liten, fine år, masse å gjøre.

Så følger mange hull, erindrer noen år før barna kom, og husker hvert barn som ble født.  Selv de opplevelsene og minnene er nesten utydelige nå, hvor vi bodde, hva vi gjorde, synes å huske årene var gode, de med barna.  Kanskje var jeg en god mor, muligens ikke.

De seneste årene går omtrent i et eneste virvar av hunder, valper og flytting. 

Orker ikke minnes små detaljer, har nok med de større glimtene.  Hverdagene.

De følger en etter en, som perler på snor.  Rundt og rundt kan perlene trilles, de er stort sett like, også som et bønnekjede som man vender i hånden.  Ikke mange perler som har annen form eller farge.
En gang iblant ønsker man å støte på en perle av ujevn form, et lite eventyr i det kjedet som går rundt og rundt...